Foto: Jessika Thörnqkvist

For mange er dette et første møte med samtidskunst. Barna får  oppleve verk i en utstillingssammenheng. De får møte kunstneren  og får innblikk i arbeidsmåter og prosess. Til slutt utvikler og visualiserer de egne ideer i en verksteddel.

Jessikas opplevelser av samarbeidet med elevene: "Barna får se to av de tre filmene jeg viser på Levanger. Den ene er  "the Madison" som er en remake av dansescenen i Godards "Bande a part". Den andre, "The far side of the moon", er en versjon av musikalen "Anna" som ble vist på fransk TV på sekstitallet.

Barna er et fantastisk publikum til filmene. De er frie for forestillinger om hvordan man bør forholde seg til kunst, de er mer aktive som publikum og forholder seg ofte fysisk til verkene gjennom for eksempel å herme det de ser skjer i filmene.  Det fineste er at de deler opplevelsene med hverandre. De viser hverandre egne oppdagelser, prater om hva som skjer og tester ut måter å reagere på sammen med vennene.



Gjennom samtalen rundt filmene mine blir barna oppfordret til å komme med egne tanker og kunnskaper om verdensrommet. Jeg er overrasket over hvor detaljert kunnskap de har. De vet jo det samme som oss voksne, men uttrykker det kanskje med andre ord. De er veldig bevisste på skillet mellom de ulike referansene, hva som er fakta, hva man har sett på film eller hva man selv forestiller seg i fantasien. Jeg syns det er fint at de har samme entusiasme og innlevelse  uavhengig av om det er fakta eller fantasi. Barna gir detaljerte beskrivelser av romvesen og romskip , de kan navn på alle planetene og noen beskriver til og med hvordan svarte hull fungerer!



I verkstedet lager de kjempefine vesener av alt fra plastgafler og annet skrapmaterial  til sølvkuler og piperensere. Da er det de som er kunstnerne mens vi voksne er teknikere og hjelpere. De går jo gjennom den samme prossessen som meg når jeg jobber, med research, ideutvikling, gjennomføring og presentasjon. Hver klasse lager sitt eget verdensrom og til slutt fotograferer jeg elevene med romkostymet på.  Det er interessant å se hvordan barnas holdning endres når de får på romdrakten, hvordan man går inn i en rolle når man får på kostymet og de ulike måtene de forholder seg til rommet på.  Hver elev får med sitt eget bilde, det blir som en slags souvenir fra "verdensrommet" og  jeg intervjuer flere av elevene.  Det hadde vært fint å presentere min dokumentasjon og barnas arbeide sammen på en utstilling! Det er fantastisk morsomt og inspirerende og få lov å arbeide sammen med dem."