Giltebe! « LevArt

Giltebe!

7. oktober — 11. november
Amanda Fayant, Guri Simone Øveraas, Meerke Laimi Thomasson Vekterli og Sissel M Bergh.

Kunstverk av Meerke L.T. Vekterli. Foto: Meerke L.T. Vekterli

Giltebe! er en utstilling og et kunstprosjekt som feirer at Levanger nå har fått det offisielle sørsamiske navnet Levangke. «Giltebe!» er imperativformen av det sørsamiske verbet «Giltedh» ( å glitre, å pynte seg). Tittelen henspiller på fest, feiring og glede, men kan også leses som en oppfordring til å være stolt, til å skinne og til å ta plass.

Utstillingen viser nye verk av fire kunstnere som alle bor og arbeider i Sør Saepmie, med tilhørighet til landet fra Raarvihke i nord til Tråante i sør, fra kyststrøkene på Fovsen til Treaty 4 land, Canada. Levangken tjïelte ligger i det sørsamiske reinbeitedistriktet Gaskelaanten sijte. Gaske Laante betyr «det midterste landet» eller «landet i mellom». I dette området, som ligger mellom to elver, er det fremdeles reindrift slik det har vært i hundrevis av år. Fornorskningspolitikken førte til at sørsamisk språk og kultur helt forsvant fra det offentlige livet. Det å ta tilbake et sørsamisk navn for regionen er en anerkjennelse av at samer har bodd i dette landområdet i uminnelige tider.

I 2012-13 etablerte Sissel M Bergh, i samarbeid med musiker og komponist Frode Fjellheim, «Dalvedh, Forskningsstasjon # Levanger» i LevArts lokaler som «et midlertidig rom for historisering om sørsamisk tilstedeværelse i Levangerområdet». «Dalvedh» betyr å komme tilbake igjen etter å ha vært lenge borte. Nå, ti år senere, har Sissel M Bergh invitert med seg tre sterke kunstnerstemmer i Amanda Fayant, Guri Simone Øveraas og Meerke Laimi Thomasson Vekterli. I arbeidene som presenteres er identifikasjon med og tilhørighet til landet og naturelementene sterkt til stede. Kunstnerne viser oss et landskap med en enorm livskraft, men også dype sår etter kolonial vold. Utstillingen feirer navnet som er tatt tilbake, men før den avslutter stiller vi også spørsmål ved hva dette innebærer og hvor veien går videre.

7. okt — 11. Nov
Lør/søn kl. 12–15
Ons kl. 18–20
Utstillingsåpning – lørdag 7. oktober kl. 15–19
Finissage – lørdag 11. november kl. 13

—

PROGRAM:

7. oktober lørdag – Utstillingsåpning

15.00 Elvelandet / Jeanoe laante, en vandring med det tidligere elveløpet i Levanger av Guri Simone Øveraas. Vandringen går fra togstasjonen til LevArt, Kirkegt 11

15.30 Offisiell åpning av utstillingen ved ordfører i Levangken tjïelte / Levanger kommune, Anita Ravlo Sand.

16.00 Filmpremiere: ELMIE – knowhowknow av Sissel M Bergh*
Etterord med Paul Bendikk Jåma og Sissel M Bergh.

*ELMIE – knowhowknow
Elmie betyr himmel, luft, uvær på sørsamisk.
Elmie er andre del i serien knowhowknow av Sissel M Bergh, hvor Tjaetsie (vann) var første. Serien knowhowknow er en undersøkelse av hvordan vi kjenner verden, og tar utgangspunkt i det lokale beltet fra Froan i vest til grensefjellene i øst. Elmie er et dokumentarisk dikt, som handler om himmel, fugler, luft, pust, vær, vind og vindturbiner. Hilde Marie Holsen har komponert lydbildet og Mikrofilm ved Tuva Synnevåg står for animasjonene. Medvirkende er blant annet fuglekunnskap ved Nord universitet, Åerjel Fovsen Njaarke sijte og Torgeir Vassvik.

17.00–19.00 Perlesirkel – Amanda Fayant lærer bort urfolks perlearbeider fra Métis-kulturen i Canada. Alle former for håndarbeid er velkomment for å ta del i det sosiale og kreative fellesskapet!

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Åpen kafe med servering av mat og drikke under arrangementet.

4. november lørdag – Workshop
11.00–18.00 Waren Sardne ( underretning fra fjeldet ) Fanzine workshop med Guri Simone Øveraas

11. november lørdag –Finissage
13.00 Veien videre. En panelsamtale med kunstnere og andre inviterte.

—

Waren sardne (underretning fra fjeldet) Fanzine workshop

Lørdag 4. november inviterer kunstner Guri Simone Øveraas til en Fanzine workshop som tar utgangspunkt i og henter inspirasjon fra avisa Waren Sardnes ønske om å skape et fellesskap omkring sør-samiske interesser og identitet. Deltagerne vil sammen lage publikasjoner som utforsker Waren Sardnes målsetning ut fra dagens utfordringer og behov.

Workshopen er åpen for 25 deltagere. Vi starter med en lett lunsj klokka 11.00, og fortsetter til klokka 18.00. Pause med servering underveis. Workshopen passer spesielt godt for deg som har en samisk eller urfolksbakgrunn. Ved påmelding til gurisimoneoveraas@gmail.com ønskes en kort forklaring på motivasjonen for å delta. Guri Simone Øveraas har kategorisert alle utgivelsene av Waren Sardne. Dette arkivet vil være tilgjengelig for
å studere.

I 1907 ble den første sameforeningen på norsk side, Søndre Trondhjems amts lappeforening, stiftet med samen Daniel Mortensson som initiativtaker. Året etter ble Nordre Trondhjems amts lappeforening i Røyrvik stiftet. Daniel Mortensson holdt den innledende talen på stiftelsesmøte der argumenter for viktigheten av å organisere seg og stå samlet var bærende. I 1910, som et organ for fellesskapet, blir også avisen Waren Sardne opprettet med Daniel Mortensson som redaktør. Avisen ble utgitt
i perioden 1910-1913 og 1922-1927.

Formålet med avisen forklares i den første utgivelsen (15. Januar 1910) slik:

«Vort Blad»

Mange av vore stammefrænder vil ganske sikkert utbryte: Det gaar ikke! Forholdene er for spredte iblandt os lapper, ugunstige for et bladforetagende. Og dog er det vel knapt nogen i vor tid, for hvem et organ, en officiel talsmand er mer nødvendig og paakrævet end for lapperne.

Vi begynder derfor trøstlig i tro, tro paa os selv, i tro paa den voksende forstaaelse for vor fælles sak. Har man tro, blir synet lystbyrden let, hindringerne smaa og intedsigende. Og troen bygger på den evige, urokkelige sandhet: Retfærdigheten skal engang ske fyldest på jorden. Troen avler haap – og haapet paa det godes seier skaper kjærlighet, broderkjærlighet, enighet. Det er sammenslutningen som ligger til grund for det arbeide «Waren Sardne» vil forsøke at utføre.

Som ethvert andet folk har ogsaa vi lapper vore interesser og arv at ivareta og disse vil da gjennom dette beskedne organ søke belyst og utviklet os imellem, likesom en officiel talsmand en officiel talsmand bedre har anledning til at faa henledet offentlighedens oppmerksomhet på lappernes og da især flytlappernes usikre livsvilkaar og fortrængte stilling. Samtidig vil vi herigjennem kunne appelere til myndigheterne om tilempning av lovgivningen i retning av at lapperne faar tilbake og beholde de rettigheter de fra urgamle tider har havt til bruk efter sædvan..»

—

Guri Simone Øveraas (f. 1990, Tråante) interesserer seg for kollektive opplevelser og sansinger, og grensen mellom fellesskapsfølelsen og utenforskap. Øveraas henter inspirasjon fra absurditet i drømmer, fantasi og hendelser fra hverdagen. Hun lar historier og handlinger utfolde seg ved å ta i bruk relasjonelle og performative metoder, og inviterer gjerne publikum til å være deltagende. Øvaraas hadde i 2021 soloutstilling på Trondheim kunstmuseum via utstillingsprogrammet Kunstnerens valg og kuraterte performativt program under utsillingen The Future is_______. I tillegg har hun vært medvirkende i Open Out Festival (Tromsø) og Trondheim Pride. Øveraas er en av initiativtakerne og arrangørene bak konseptet Skeiv Scene, et skeivt arrangørkollektiv som har som mål å samle og styrke skeive artister og den skeive kulturscenen ved å holde åpen scene, konserter og arrangementer av og for det skeive miljøet i Trondheim.Øveraas tok sin bachelor i billedkunst på Kunstakademiet i Trondheim og sin master på Kunstakademiet i Tromsø.

Meerke Laimi Thomasson Vekterli, ( født 1987), er oppvokst ved Vekteren i Indre Namdal. Hun jobber med flere ulike medier og uttrykksformer, i hovedsak skulptur og installasjon i tre, tekstil, skinn og papir men også med fotografi, tegning, grafikk og blandingsteknikker. Arbeidet hennes tar utgangspunkt i minner, opplevelser og fornemmelser med inspirasjon fra natur, landskap og kulturhistorie. Hun har tidligere stilt ut ved blant annet QSPA Gallery i Oslo, Kjøpmannsgata Ung Kunst i Trondheim, Trondhjems Kunstforening og Edvard Munch-Haus Warnemünde i Tyskland. Hun ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2018 for boka Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjja / En skikkelig flink liten reingjeter fra 2014, som hun hadde laget sammen med Anne-Grethe Leine Bientie. I 2022 ble hun tildelt Queen Sonja Print Award, i kategorien QSPA Inspirational Award, som tildeles unge lovende nordiske grafikere. Hun har bachelor i billedkunst fra Kunstakademiet i Trondheim(2022).

Sissel M Bergh er en kunstner basert i sørvestlige Saepmie/ Tråante og Fovsen. Med film, objekter, maleri, tegning og tekst undersøker hun hvordan vi kan forbinde oss til og forstå verden rundt oss. Bergh er spesielt opptatt av hvordan den interne logikken i det sørsamiske språket kan avdekke fortiden og gjenopprette forbindelsen til de lokale omgivelser. Er det mulig å tenke på forholdet til landet og alle dets beboere, også de ikke-menneskelige, på nytt? Kan vi, vi som i alle som bor her, revurdere vårt forhold til hvordan makt har fortalt historien om landet? Kan magien gjenoppdages, slik at alle kan leve med og i våre omgivelser? Historien og landet selv ligger arkivert i det sørsamiske språket. Hun har deltatt på en rekke utstillinger, blant annet Nirin, den 22. Sidney biennalen ( 2020 ) og GIBCA, Gøteborg internasjonale kunstbiennale ( 2019). Nylige utstillinger er bant annet «Speaking back», Kunsthaus Hamburg, «Kunna, Guanna, Concha», Kunsthall Trondheim, «Jeg kaller det kunst», Nasjonalmuseet og «Alakkaajut», Urban Shaman gallery, Winnipeg, Canada. Bergh er utdannet ved Kunstakademiet i Olso og University of Technology, Durban, Sør-Afrika.

Amanda Fayant er en Cree/Métis/Saulteaux/fransk-kunstner ( B.F.A-film produksjon ) forfatter og forsker ( Indigenous studies ) med base i Tråante/Trondheim. Amanda er opprinnelig fra Regina, Saskatchewan, Canada, Treaty 4 land. Amandas kunstpraksis berører spørsmål som identitet, urfolksfeminisme og hvordan konfrontere virkningene av kolonihistorien i Canada og kolonialisme i dagens samfunn. Som kunstner og forsker er hun inspirert av mulighetene for kunnskapsproduksjon mellom disse feltene, og innlemmer gjerne refleksjoner fra feltarbeid, tekstlige eller visuelle, i kunsten sin. I tillegg til at hun skriver prosa og poesi, arbeider Amanda med eksperimentell film og lyd, foto, collage, maleri og perlearbeider der hun bruker tradisjonelle urfolksteknikker fra Canada.

Paul Bendikk Jåma (44) er en samfunnsengasjert namdaling av sørsamisk slekt, bosatt på Åsen, vokst opp i en tokulturell familie med sørsamisk reindrift og namdalsk jordbruk. Han er utdannet offiser i Forsvaret, sykepleier, ambulansesjåfør og politi, og holder flere tillitsverv i samiske institusjoner.

Prosjektet er støttet av Kulturdirektoratet, Koro og Trøndelag Fylkeskommune.

Stillbilde Elmie Sissel M Bergh