Mønster
6.juni – 29.aug 2016
Anne Helga Henning / Gry Ulrichsen
Åpning lørdag 6. juni, 13.00
Kunstnersamtale og sesongåpning torsdag 20.august, 18.00
Present. En ny performance av Anne Helga Henning.
Lecture Performance. Anne-Helga Henning og Gry Ulrichsen.
Kunst som læring. Hva kan vi lære av Mønster? For mange kunstnere er ulike former for didaktisk virksomhet og prosjekter knyttet til utdanning en sentral del av deres kunstneriske praksis. Dette er ikke noe nytt, men en velkjent strategi innenfor den nyere kunsthistorien. Ofte er en slik kunstnerisk virksomhet basert på et sosialt engasjement, den har en iboende kritikk av gjeldende institusjonelle strukturer og en tro på at ny bevissthet og forestillinger om nye former for samhandling og demokrati kan bringes frem i læringsprosesser. Men hva skjer når kunstneren går inn i andre institusjoner enn de som er dedikert til kunsten, vanlige utdannings- og omsorgsinstitusjoner for eksempel, over lengre tid eller på permanent basis? Vil kunsten endres og bli en ny form for aktivitet, et instrument for andre formål, eller finnes det muligheter der for en relevant og interessant praksis som vi trenger å undersøke nærmere? Slike institusjoner er tross alt varige og relativt stabile i en tid da det meste er fragmentert, prekært og flyktig.
Samtalen med kunstnerne ledes av Anne-Gro Erikstad, kurator og prosjektleder, LevArt.
Arbeidsseminar 26.august, mer info: http://kulturoghelse.no/2015/
Mønster
Et mønster er et systematisk arrangement basert på gjentagelser, regelmessighet, symmetri og imitasjon. Mønsterbruddet er i tråd med tanken om at vekst kommer ved at vanen brytes¹. Dette er to prinsipper som er bærende for møtet mellom Anne Helga Henning og Gry Ulrichsen i denne utstillingen. Som for Bauhauskolens lærer-kunstnere (teacher-artists) munner begge kunstnernes praksis og interesse naturlig ut i en pedagogisk tilnærming, en kunstdidaktikk der kunsten skapes i nær tilknytning til det sosiale fellesskapet som også tar den i bruk. Mønster har vokst frem gjennom Hennings møter og praksis med beboere og ansatte på to helseinstitusjoner i Levanger kommune, en prosess Ulrichsen har fulgt som forsker. Når prosjektet nå inntar utstillingsrommet er det i form av en visuell og romlig komposisjon, et «mønster» som artikuleres i flere materialer, blant annet filt (Henning), og en forskningsartikkel som beskriver og analyserer prosjektet (Ulrichsen).
I det kunstdidaktiske arbeidet er alle aktører i en form for læringsprosess og gjensidig utveksling. Hennings poetiske dokumentasjon av arbeidet i institusjonen er et metodisk og analytisk verktøy på samme måte som Ulrichsens forskningsartikkel. Utstillingen reflekterer møtene i institusjonene gjennom Hennings installasjon på en måte som gir rom for flere stemmer. I en video som dokumenterer abeidet på helsesenteret gjenkjenner vi filtmaterialet i den rytmiske veggkomposisjonen. Samtidig får vi innblikk i en felles aktivitet der geometriske figurer i ulike farger formes til abstrakte mønstre. Situasjonen utspiller seg både som en forhandling om visuelle kvaliteter og en samtale om alt det de assosieres til; en hest som biter, nyfødte barn, grønne enger, en sigarett. Beboerne på institusjonen lider av demens, og aktiviteten de er med på representerer en stimulering av språk, en kontakt med minnet når bilder av noe kjent i fortiden vekkes til live. Slik Ulrichsen uttrykker det i sin artikkel; en mulighet til å komme i kontakt med, gjenkjenne og sortere et følelsesspekter og å kunne gi dem et utrykk uten at praksisen er basert på det å skulle forsøke å huske noe eller skape sammenhenger tilbake eller framover i tid. Det skapes rom for intimitet og fellesskap og for en affektiv og sanselig respons på materialene som inngang til en erfaring av tilstedeværelse.²
Høsten 2015 blir Mønster utgangspunkt for læringsarena for helsepersonell og helsestudenter i Levanger kommune. Følg med på nettsiden for en oppdatering av arrangementer i utstillingsperioden, eller ta kontakt for spørsmål.
Prosjektet er en del av et samarbeid mellom LevArt og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, der ulike kunstneriske strategier undersøkes i forhold til den moderne helseinstitusjonen. Prosjektet er finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
_________
¹Refererer til John Dewey
²Møter gjennom mønster i filt – poetisk dokumentasjon som utgangspunkt og pådriver for en kunstdidaktisk praksis i en helsekontekst, Gry Ulrichsen, 2015
Møter gjennom mønster i filt – poetisk dokumentasjon som utgangspunkt og pådriver for en kunstdidaktisk praksis i en helsekontekst. ( Sammendrag)
av Gry Ulrichsen
Hensikten med artikkelen er, fra et kunstdidaktisk perspektiv, å belyse forbindelser mellom kunstpraksis og utvidet omsorgsarbeid i en helsekontekst. Målet er å bidra med kunnskap om hvordan en relasjonell og sosialt orientert kunstpraksis konstitueres med demente og helsepersonell over tid på to sykehjem. Forskningsspørsmålet tar for seg hvordan poetisk dokumentasjon påvirker og får betydning for didaktiske valg. Metodologisk inngang er A/R/Tografi som kunstinformert, dialogisk og praksisledet forskning. Det empiriske materialet genereres hovedsakelig gjennom poetisk dokumentasjon og framstilles i et poetisk narrativ (fig. 3). Narrativet, som er en montasje sammensatt av Anne Helga Hennings poetiske dokumentasjon/logger, søker å synliggjøre bakgrunnen for de didaktiske valgene som driver fram prosessen i et samspill mellom materialene, kunstneren, beboerne og de ansatte. Artikkelen resonnerer med at en gjennomgående bruk av poetisk dokumentasjon fører til en refleksiv kunstdidaktisk praksis som åpner for affektive møter gjennom materialer, integrering av levd kropp og aktørenes mulighet til å være i det kommende sammen. Disse aspektene forståes som vitale kvaliteter som kan ha overføringsverdi til sansebaserte strategier i et utvidet omsorgsarbeid. Resultatene av studien formidles både som teoretisering i artikkelform og gjennom en læringsarena med fokus på kollaborative aspekter mellom aktører i helsefelt og forsker, medforsker (kunstner).
(Fig. 3)
_________
Film: Emma Jøsok og Jon Vu-Yen Nguyen,
Redigering: Emma Jøsok.
Takk til beboere, ansatte og pårørende på Skogn og Ytterøy helsetun.
Anne Helga Henning (1968) har delt sin praksis mellom å jobbe innenfor ulike teknikker i egne kunstneriske prosesser, og det å gå inn i ulike institusjoner og drive prosjekter basert på møtet med barn, unge og eldre. Henning har i tilegg til sin utdanning ved kunstakademiet i Trondheim studert kunsthistorie ved UiB og har atelieristautdanning fra Reggio Emilia institutet i Stockholm (2011). Hun har deltatt på en rekke utstillinger, og har hatt flere oppdrag innen kunst i offentlig rom, både som konsulent, arrangør av større temporære prosjekter og som utøvende kunstner. Hun har ved to anledninger vært invitert til å gjøre prosjekter ved St. Olavsskolen ved St. Olavs hospital. I 2009 fikk hun Trondheim kommunes Ramallah-stipend, og gjennomførte et prosjekt i 2010 som involverte 7-8 åringer i vennskapsbyene Ramallah og Trondheim. Hun er fast ansatt i 40% stilling som atelierista for å drive prosjektarbeid etter estetiske prosesser i Svartlamon kunst og kulturbarnehage. Utover dette har hun bred og mangesidig erfaring med prosjektarbeid, workshops og formidling i ulike utdannings- og kunstinsitiusjoner i over15 år.
Gry Ulrichsen (1973) arbeider som pedagog, forsker og billedkunstner. Hun har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim, praktisk pedagogisk utdanning og en Master i Kunstdidaktikk fra PLU, NTNU. Hennes virksomhet som kunstner har i hovedsak bestått av deltakende og relasjonelt orienterte prosjekter i en interkulturell kontekst, blant annet gjennom New Meaning, et samarbeid med Ebba Moi. Hun har hatt flere oppdrag innenfor kunst i det offentlige rom, både som konsulent og som kunstner. Utover dette har hun bred og mangesidig erfaring med prosjektarbeid, workshops og formidling for barn og unge på ulike nivå i skolesammenheng. Fra 2013 har hun arbeidet i tverrfaglige prosjekt i krysningspunktet mellom didaktikk/pedagogikk, kunst og forskning med undersøkelser rundt kunstnerisk praksis i både skole- og helsekontekst. Sentrale spørsmål er hva slags konsekvenser ulike kunstneriske strategier kan få for aktørene i de ulike feltene.